Min yndlingssang

Denne ukens blogglekse går ut på å velge en sang du liker godt, og fortelle litt rundt sangen. Med en gang jeg så oppgaven, tenkte jeg på en sang: Supergirl av Minor Majority. Jeg elsker det bandet, og liker godt de aller fleste sangene de synger, men spesielt Supergirl. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt denne sangen, uten å bli lei av den i det hele tatt. Jeg hørte først om bandet av en venninne, og også gjennom mamma - hun var faktisk på konsert med dem for en del år siden.

Sangen er ganske rolig, men den bygger seg litt opp etterhvert. Melodien er utrolig fin, og selv om stemningen er litt trist, blir man likevel litt glad av å høre den. Her er teksten til sangen:

These are all the things I never got to say to you
Things I don't even tell my friends

This is a song that I've been humming on for way too long

The hidden track left at the end

You're such a snob, but you're such a super girl

But anyday now they'll know

You're such a snob, but when reconsiderin', you've got all the things I want..

These are the streets we walked, the memories we're leaning on
These are the images I've saved

These are the girls I should've left alone, I'd been better off

This is where I am today

You're such a snob, but you're such a super girl

Anyday now they'll know

You're such a snob, but if you get through to me, then I won't have to walk alone

This is the t-shirt I've been carrying for all these years

It's got your picture on the front

This is the pride I take in wearing it and sharing it

With everyone who needs to know

You're such a snob, but you're such a super girl

But anyday now it'll show

You're such a snob, but you're such a super girl

Think it's time you sang along.

This one's for rock'n'roll, for magazines, for radio

For all the times it knocked me out

This one's for showing up when everyone thought you were gone

This one's for never giving up.

You're such a slob, but you're such a super girl

Now it's time to carry on

You're such a slob, but you're such a super girl

Here's a heart that you'd want

You're such a slob, but you're such a super girl

Anyday now you'll be known

You're such a slob, but you're such a super girl

Those whom the gods love grow young

Those whom the gods love grow young

Sangen kan vel egentlig tolkes på mange måter. Jeg tolker det som om han som synger har mistet noen han er glad i, og at denne sanger er til henne. Han synger "These are all the things I never got to say to you ", og jeg tenker at det er dette sangen er bygget opp på. Han tenker tilbake på alle minnene, og på hvor glad han var i henne. Hun var kanskje ikke perfekt, men hun var alltid der for han, og gav aldri opp.

Det refereres ikke til noe spesielt i sangen, og det er ikke noen henvisninger til andre tekster.

Sangen går egentlig ganske rett fram, og han synger rett og slett bare det han har på hjertet. Det er ingen språklige bilder eller rim i sangen. Sangen er delt inn i 4 vers, som består av 4 linjer hver, og innimellom kommer refrenget. På slutten av sangen gjentas refrenget, med noen linjer som på en måte oppsummerer det sangen handlet om. Han som synger har kommet til en "konklusjon", og han vet at selv om det blir vanskelig, vet han at han må komme seg videre i livet.

Jeg synes musikken og teksten passer veldig godt sammen. Som jeg nevnte, er det en litt trist melodi, men den gjør meg også glad. Kanskje fordi, som teksten handler om, han som synger er trist fordi en han var glad i er borte, men han har likevel mange gode fine minner som alltid vil være der.

Teksten er ikke så veldig samfunnskritisk, egentlig bare når det gjelder en ting; Jeg tror han som synger sangen har sett noe i denne jenta som kanskje ikke så mange andre har. Andre har kanskje dømt henne og trodd at hun var en annen enn hun egentlig var. Hun, som alle andre, hadde sikkert noen feil, men han som synger elsket henne likevel, og brydde seg ikke om hva andre mente. Altså, når det gjelder det samfunnskritiske, mener jeg det at veldig mange dømmer mennesker før man blir kjent med dem. Denne mannen var så heldig å bli kjent med denne jenta, og det er mange mennesker som aldri fikk sjansen til det.

Her kan du høre sangen Supergirl.

Utfordring!

Jeg har fått en utfordring av Kristiane. Det går ut på å fortelle 7 unødvendige ting om meg selv som ingen egentlig trenger å vite om:

1) Jeg har gått på 6 forskjellige skoler i 3 forskjellige land

2) Jeg og en venninne har vunnet 10 liter is

3) Jeg følger med på alt for mange tv-serier

4) Jeg har et arr på kneet fra da jeg falt på sykkel da jeg var liten

5) Jeg har lyst å lære meg å spille gitar

6) Jeg bruker linser

7) Jeg har lyst til å studere i utlandet

Minner<3

Jeg ryddet litt på rommet mitt en dag, og fant igjen en del gamle greier. I en skuff lå en haug av gamle dagbøker, bilder og andre minner. Jeg synes tiden går så utrolig fort.

Jeg har gått på ... 6 skoler, med Sandvika (vi har bodd flere steder pga jobben til pappa), og jeg har masse minner fra hvert sted. Jeg har ikke klart å holde kontakt med alle menneskene, men har likevel mange gode minner.

Jeg fant igjen minneboka jeg fikk til bursdagen min av en venn i 2. klasse. Det var utrolig søtt, han hadde skrevet et dikt, og jeg fikk også mange flere av vennene mine til å skrive hilsener i den. Noen har jeg kontakt med i dag, andre har jeg ikke sett siden barneskolen.

Jeg så også på noen gamle filmer vi har, fra tiden vi bodde i Qatar (midtøsten). Det var fra tredje til og med sjette klasse, og det var en utrolig fin tid. Vi var bare 40 elever på hele skolen, så alle kjente hverandre, og det var et av de beste miljøene man kan ha. I friminuttene var folk sammen, uansett alder og klassetrinn. Jeg har en million gode minner derfra, og er kjempeglad for de fire årene vi bodde der.

Jeg liker å se på gamle bilder og filmer, og det er morsomt å lese gjennom gamle dagbøker, og tenke tilbake på gode minner. Jeg håper jeg opplever like mye og får så mange gode minner i fremtiden som det jeg har nå.

(Bildet er forresten redigert av en venninne for lenge siden, og tenkte jeg kunne stappe det inn her :p )

Lyrikk

Hva er lyrikk? Det er temaet for denne ukes blogglekse, så jeg skal prøve å svare på det så godt jeg kan. I tillegg fikk vi i oppgave og velge ut ett eller flere dikt, og presentere dem i bloggen vår.

Lyrikk kan være mye forskjellig, og det er en veldig fri skrivestil. Du kan skrive ett dikt som tar opp flere sider, eller det kan bare bestå av et par ord. Diktet kan ha rim og rytme, men det er ikke et krav. Vi har lært en del om lyrikk på skolen, og har også skrevet veldig mange dikt selv. Det som er bra med lyrikk er at det er så fritt, og du kan bestemme veldig mye selv. Noen kjennetegn finnes det jo (symboler, metaforer, rim, rytme osv), men alle blir ikke like mye brukt.

Jeg har valgt ut et dikt av Nordahl Grieg. Det heter Til Ungdommen. Dette diktet skal jeg tolke og fortelle litt om.

Til Ungdommen

Krigsatt av fiender, gå
inn i din tid
Under en blodig storm -
vi deg til strid

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd

For all vår fremtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk - og berik med drøm -
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar!

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner -
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn
varsomt på armen!


Dette diktet er altså skrevet av Nordahl Grieg (1902-1943) i 1936. Jeg fant diktet i en diktsamling vi har hjemme, som heter Jeg velger et dikt. Jeg valgte dette diktet fordi jeg synes det er et fint dikt, og det er også veldig sentralt nå, med tanke på konflikten i Midtøsten.

Det er et slags "antikrigsdikt", samtidig som det er en pekepinn for ungdommer, og forteller at det er vi som må kjempe for livet, uten å gå til krig. Krig løser ingenting, det bare forverrer situasjoner, og man må heller fokusere på å ta vare på jorden og alle som bor her. Alle mennesker er like mye verd, og det fremheves spesielt i en setning; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Språket alle forstår

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om noe som er viktig for de aller fleste, nemlig musikk. Selv er jeg veldig glad i musikk, og hører mye på det.

I de gamle skoledagbøkene mine husker jeg at det ofte sto på vennesidene: En ting jeg ikke kunne klart meg uten er.., og de fleste skrev ting som venner, mat og oksygen (ha-ha) og musikk. Dette stemmer jo egentlig når man tenker over det, livet hadde helt klart vært kjedeligere uten musikk. Jeg har alltid med meg ipod, og hører på sanger på vei til skolen, på bussen, når jeg trener, og noen ganger til og med når jeg skal legge meg. Det er mye lettere å sovne når jeg ligger og hører på musikk, spesielt noen bestemte sanger. Ironisk nok er en av dem "Sleepless" (av Until June).

Musikk er så utrolig mye forskjellig; alt fra sanger vi hører på radioen, en melodi man går rundt og plystrer, sanger man kan spille selv på instrumenter osv. Selv hører jeg på mye forskjellige musikk, og liker ikke bare en bestemt stil (selv om jeg holder meg unna country, f.eks). Jeg hører på alt fra Gavin DeGraw, Beatles, Bethany Joy Galeoti, the Killers, Coldplay, Minor Majority, Kate Vougele, Jack Savoretti og mye, mye mer.

Siden det er så mye forskjellige musikk, er det lett å finne noe å høre på som passer humøret. Hvis jeg er sint, hører jeg ofte på raske og mer "bråkete" sanger på høy lyd, mens når jeg er glad hører jeg på helt andre typer sanger igjen.

Det er det som er så fint med musikk, alle kan finne noe de liker å høre på. Jeg synes det er unødvendig, og dårlig gjort å mobbe folk hvis de har litt anderledes musikkstil. Alle må få høre på det de liker. Det er det som er så bra med musikk, at det finnes noe for alle, uansett.

Til slutt et sitat: "Musikken er det eneste verdensspråket som ikke trenger å bli oversatt." (Berthold Auerbach)

Litt av hvert

Jeg fikk lyst til å skrive et blogginnlegg nå, selv om jeg egentig ikke har noe spesielt å skrive om. Jeg sitter bare og prøver å øve litt til nynorsk gramatikkprøven vi skal ha i morgen, mens jeg halvt følger med på presidentskiftet på TV. I år har jeg fulgt en del mer med på presidentvalget enn tidligere (kanskje ikke så rart, siden jeg var 12 år under sist valg). Jeg tror også det har litt å gjøre med at vi har hatt så mye om det på skolen, vi har lært veldig mye om valget i engelsktimene.

Men jeg kan jo fortelle litt om hva som har skjedd i det siste.

Helgen ble ikke så rolig som jeg hadde trodd. Vi hadde, en stund, merket at hamsteren vår (mest lillesøsteren min sin) var syk. Hun var to år, som er omtrent så lenge hamstere er forventet å leve. Det var dessverre ingenting vi kunne gjøre for henne, så på lørdag morgen måtte hun tas med til dyrlegen og avlives. Det er jo veldig trist, men ingenting man kan gjøre noe med... Hun var gammel og syk, så det var det beste for henne.

Ellers har helgen bestått av en del... komplikasjoner, kan man si. Men også mye gøy!

I går var jeg på revyfesten til Valler. Det har aldri passet å gå på noen av Sandvikas revyfester, så da ble jeg med en venninne på Valler, og det var kjempegøy! Vi så ikke revyen da, men skal se den på torsdag. Må prøve å få med meg noen revyer på litt forskjellige skoler i år.

Men nå må jeg nesten gå, så jeg er ferdig med det jeg skal ha gjort i dag, før Desperate Housewives begynner! Gleder meg :)

Helg!

Hittil har jeg bare skrevet blogginnlegg som vi har måttet skrive i norsktimene, men jeg tenkte at i år skal jeg prøve å skrive mer her. Har lyst å skrive innlegg som handler mer om ting som skjer, hva jeg har gjort i det siste osv. Det er mange som har begynt å blogge nå, og jeg tror jeg er litt "inspirert" av det.

I dag er det fredag, endelig helg! I dag skal jeg ingenting, det blir deilig å bare være hjemme og slappe av. Ikke at uka egentlig har vært så slitsom, vi har heldigvis ikke hatt så mye som skjer på skolen, og dagen i dag var ganske grei. Vi sluttet klokka 1, og siden samfunnsfaglæreren vår ikke var her i dag, satt vi bare i klasserommet mesteparten av tiden og jobbet med oppgaver.

Vi fikk også karakterkortet i dag! Det var veldig forskjellige fra ungdomsskolen, der vi kom siste skoledag før jul, og lærerne ropte oss opp og vi gikk opp og tok imot karakterkortene. Det var veldig.. formelt, i forhold til nå, hvor det var mer sånn "nå kan dere gå inn på it's learning og sjekke karakterene!"

Det er rart at det har gått et halvt år allerede, og at vi nå har gått halvparten av tiden i 1. klasse på videregående. Det har gått så fort! Nå begynner vi på et nytt semester, og før vi vet ordet av det, er det sommerferie, og så begynner vi i 2. klasse! Det blir sikkert ganske annerledes, siden vi nå har valgt flere fag selv, noe som vil si at vi på en måte kommer til å gå i 5 forskjellige klasser! Men det er ennå lenge til, selv om tiden går veldig fort.

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive så veldig mye, men det kommer nok flere innlegg om ikke så lenge! Dette var faktisk litt gøy, så det blir nok ikke så lenge til neste gang :p

Fortell en histore på en annerledes måte

De siste ukene har vi jobbet med digitale fortellinger i norsktimene. Det går ut på å fortelle noe (i dette tilfellet en novelle) ved hjelp av bilder, musikk, lydklipp og så videre. Det har vært ganske fritt, og vi har måttet disponere tid og jobbe selvstendig for å ble ferdige med prosjektet. Vi fikk en del informasjon om oppgaven, og det hørtes ut som en ganske stor oppgave, noe det også var.

Først skulle vi velge et tema, og jeg valgte temaet mot. Jeg syntes det virket interessant, og hadde også en ide til hva novellen kunne handle om. Jeg valgte å fokusere mer på det "hverdagslige", og beskrev en situasjon en del sikkert kan kjenne seg igjen i, enten det dreier seg om å stå opp mot foreldre, venner eller kjæreste, og si sin mening.

Etter å ha valgt temaet, begynte jeg å tenke ut mer hva handlingen skulle gå ut på, og skrev ned noen stikkord. Da det var gjort skrev jeg et manus. Framføringen skulle ikke vare mer enn rundt 3 minutter, så jeg måtte kutte litt ned på historien. Til slutt var novellen ferdig, og jeg kunne begynne å finne bilder som passet til historien. Det var litt vanskelig å finne bilder som passet, men det gikk til slutt. Noen av bildene redigerte jeg litt, og la på effekter. Da det var gjort øvde jeg på teksten jeg skulle ta opp, og når jeg følte at jeg kunne det ganske godt leste jeg det inn på dataen. Deretter fant jeg musikk som passet til filmen, og etter en del redigering var den ferdig.

Jeg synes dette prosjektet var interessant å jobbe med, og det var morsomt å få litt variasjon i framføringene vi jobber med. Dessuten fikk vi jobbe veldig fritt, noe som førte til at det ble mange forskjellige typer framføringer. Noen var ganske seriøse og dreide seg om alvorlige temaer, mens andre fokuserte mer på humor. Jeg synes det var mange bra presentasjoner, og flere hadde vært veldig kreative; animasjonsfilmer, tegning, sang og egne bilder var noen av virkemidlene som dukket opp.

Jeg jobbet mye med dette prosjektet, men skulle likevel kanskje ønske at jeg hadde skrevet en litt annerledes historie. Det var mange temaer å velge mellom, og jeg burde kanskje laget en historie jeg selv kunne kjenne meg mer igjen i. Likevel synes jeg det gikk ganske greit, og det var et interessant prosjekt å jobbe med.