Min nyttårstale

Kjære alle sammen!

Vi har nå gått inn i et nytt år, fylt av håp og nye muligheter. De neste 361 dagene ligger uskrevne foran oss og venter på å bli fylt av glede og håp, men også sorg og tragedier. Til tider kommer det til å bli vanskelig å holde motet oppe, men vi må huske, som Lance Armstrong sa, at smerte bare er midlertidig. Vi må være positive, og møte verden med åpent sinn.

2008 har vært et innholdsrikt år. For oss ungdommer har året handlet mye om nye valg og muligheter. Allerede i starten av fjoråret tok valget av videregående skoler mye tid, da vi måtte finne ut hvilken utdanningslinje og hvilken skole som passet best for oss. Etter hvert som vi blir eldre blir det flere og flere valg vi må ta, og ikke minst må vi lære å ta konsekvensene av valgene vi tar.

Det er ikke bare valg som påvirker oss selv vi må forholde oss til. Spørsmål om miljøet, finanskrisen og ikke minst de mange konfliktene som foregår i verden er veldig sentrale. Når det gjelder miljøet fortsetter debatten rundt klimakrisen, og det gjelder å komme med, og ikke minst utføre, forslag til hva som kan gjøres for å forbedre dette. Selv er det mye vi som enkeltmennesker kan gjøre, som å la bilen stå litt oftere i garasjen, og benytte oss av de mange kollektivtransportmulighetene vi har. Dette er en av grunnene til at vi bør sette ned prisene på buss, trikk og tog. Det er spesielt viktig for oss ungdommer, som verken har bil eller en helt full lommebok å betale dyre bussbilletter med. At Kolsåsbanen har vært lagt ned i flere år hjelper heller ikke, og vi får håpe at dette er en sak som prioriteres mer i året som kommer.

Finanskrisen har også stått sentralt i året som har gått, og slik kommer det nok til å fortsette en stund. Vi må ha medfølelse med andre mennesker som ikke har det like godt som oss i Norge, og prøve å hjelpe til så godt vi kan. Dette gjelder også de mange konfliktene som foregår i verden, spesielt konflikten i Midtøsten. Mange uskyldige mennesker rammes hver eneste dag. Det er kanskje ikke så mye vi som sitter hjemme i Norge kan gjøre for å forbedre situasjonen, men det hjelper i alle fall ikke å drive protester og gjøre oppbrudd i Oslo. Ingen mennesker får det bedre av at vinduene på McDonald’s knuses fordi USA støtter Israel. Om ikke annet, fører det bare til enda mer vold og brutalitet. Dette er ikke måten å reagere på. Vi får bare fortsette å håpe på at dette løser seg før situasjonen går enda mer ut av kontroll, og så er det viktig å huske at en sak alltid har to sider.

Til tross for at det er mye å ta tak i, tror jeg 2009 blir et spennende år. Vi går inn i et år med blant annet en helt ny president i et av verdens mektigste land. Barack Obama er ingen trollmann, selv om det er lett å innbille seg at alt skal ordne seg når han overtar som president. Han har en stor oppgave foran seg, men med mye jobbing kan vi i det minste håpe på at det skjer en forandring. Vi må ikke glemme at også vi, alle vi 6 milliarder mennesker på jorda, må bidra så godt vi kan for å få samfunnet til å fungere. Vi kan ikke legge alt i hendene til en mann.

Det nye året venter på oss. 2009 - året filosof Arne Næss gikk bort, året det er 150 år siden forfatter Knut Hamsun ble født, året som er utpekt til Kulturminneåret, året enda et nytt Stortingsvalg holdes i Norge. Ja, 2009 bringer med seg mye nytt, og vi kan ha tanker og håp om hvordan fremtiden vil se ut. Det vi må huske på, er at fremtiden kommer så altfor fort, og vi må ta vare på tiden vi har. Et kinesisk ordtak sier at ”dagen i dag er morgendagen du drømte om i går.” Vi snakker alltid om i går og i morgen, hva med dagen i dag? Det er fint å kunne glede seg til ting, men det er enda bedre å kunne leve livet akkurat når det foregår. Det er noe jeg håper alle vil ta med seg, og huske godt på, i det nye året.

Ta vare på de rundt deg, og deg selv. Benytt muligheter og tør å ta sjanser. Jeg ønsker alle et godt nytt år, og håper det fylles av latter, vennskap, kjærlighet, overraskelser og glede. Takk for meg!